 |
| Kosta Boda, Bertil. Foto: Hans Runesson |
 |
| Kosta Boda, Jupiter. Foto: Hans Runesson |
Glassblåseren anvender en blåsepipe av jern med et lite treskaft.
Han samler glass på spissen av røret ved å dyppe det i glassmelten. Ved å
blåse, rotere og svinge på røret, kan han kontrollere formgivningen, men oftest
blåses glasset ned i en form som gir produktet den ønskede utforming. Ved
fremstilling av f.eks. vinglass, sprenges den øvre del av glassblæren av ved
rissing med diamant og en skarp gassflamme som også varmer kanten til mykning,
slik at overflatespenningen får den til å bli glatt og avrundet. Stetten lages
for seg og settes på mens glasset ennå er klebrig.
Ellers kan varmt glass
håndformes på mange måter, f.eks. med klyper og tenger, klippes med saks osv.
 |
| Kosta Boda, Ludvig Lofgren i hytten,.Foto: Hans Runesson |
Ved halvmanuell produksjon skjer pressing eller blåsing med
trykkluft i en manuelt betjent maskin. Tilføring av glass skjer da manuelt ved
at glasset fiskes ut av smelten med en stang. Billigere glassartikler, skåler,
drikkeglass, fat o.l., fremstilles ved at en avpasset glassmengde presses i en
delt form. Også støping og sentrifugalstøping anvendes, likeså utvalsing av
tykke plater. Med dette kan man oppnå mønstring av overflaten.
Ӂrtun,
Torstein. (2009, 14. februar). Glass: forming. I Store norske leksikon. Hentet
14. januar 2016 fra https://snl.no/glass%2Fforming”.
 |
| Kosta Boda, glassblåser. Foto: Hans Runesson |
